tilbake til hovedside |

Stafetten
i morgen, pluss litt om vår vellykkede stafettprosess
I morgen er det stafett igjen. Vi starter kl. 14.00. Det er Gull-laget
fra OL minus Ole Einar som går i morgen. Det er allikevel et lag med
potensiale til å vinne, hvis vi gjør det vi skal. Vi må huske at Ole
Einar gikk ut med ett minutts ledelse på OL-stafetten. Stian som nå
har kommet inn har bare gått stafett en gang før i verdenscup, men
det var til gjengjeld en særdeles god etappe ( i Ruhpolding). Han
skal gå første etappe, Frode går andre, Egil tredje og jeg siste etappe.
Vi er veldig "gira" på å vise at det er lagets gjennomføring, i stor
grad uavhengig av enkeltløpere (Ole Einar i dette tilfellet), som
har bidratt til suksessen i år. Det blir litt som Rosenborg; vi har
et system og en holdning til stafett som kverner ufortrødent videre
uansett hvem som går på laget. Skytinga blir nok kritisk i morgen.
Vi bommet litt for mye på sprinten, og vi kan nok ikke ligge som noen
forvirrede høner og være mest opptatt av vinden hvis vi skal treffe!!!!!
For øvrig er det en meget krevende stafettløype, noe som burde favorisere
et formsterkt norsk lag. For min egen del er jeg litt mer usikker
på skytinga enn jeg har vært i det siste, men jeg jobber hardt både
teknisk og mentalt for å være best mulig forberedt til i morgen.
Vi har også i dag gjennomført vår vante stafettprosess, der hovedmålet
er størst mulig trygghet på hverandres og egen prestasjon. Dette er
en prosess som vi har gjennomført som et tre kvarters møte før hver
stafett i år; de fire løperne som skal gå og en trener. Vi ser i etterkant
på denne prosessen som avgjørende for at vi endelig klarte å vinne
OL-stafetten i Salt Lake. Stafettmøtet foregår slik at hver enkelt
løper formulerer sin strategi for gjennomføring av egen etappe. På
denne måten gis vi andre mulighet til å påvirke strategien. Hver enkelt
får også vite hvilke forventninger de andre på laget har til vedkommendes
prestasjon.
Vi fokuserer veldig på at det er en enhet; laget NORGE som skal prestere,
der prestajonene på hver enkelt etappe isloert sett er underordnet.
På denne måten oppnår vi flere ting:
Vi blir tryggere på hverandre. Vi demper følelsen av forventningspress
fra de andre på laget. For min del signaliserte jeg i kveld meget
klart at de ikke kunne ta som en selvfølge at jeg skulle opptre med
samme sikkerhet på standplass som jeg tidligere har gjort, og at jeg
selv ikke kom til å gå inn på standplass med den samme tryggheten.
På denne måten unngår jeg kanskje et negativt forventningspress som
er nok til å holde meg i min "trygge sone".
Vi ansvarliggjør hele laget på hver etappe; vi ser det ikke slik at
det er fire løpere som går fire etapper.
Vi ser det slik at det er en "superløper"; NORGE, som går alle etappene.
Den løperen som går hver etappe ser vi som lederen for et team (bestående
av oss fire på laget) som i samarbeid står for gjennomføringen av
hver etappe. På denne måten blir presset på stafett, som ofte blir
for stort å bære, fordelt på fire løpere. I tillegg er det lettere
å erkjenne at en stafett faktisk består av 12 runder på ski og 8 skytinger,
slik at en miss på en skyting faktisk ikke er avgjørende og i hvert
fall ikke noen grunn til "panikk".
Vi har merket at det påvirker forholdet oss i mellom positivt også
utenfor stafett-settingen. Dette gir en "syklisk selvforsterkende
effekt"; rett og slett en "positv sirkel".
Vi har fått enda en grunn til "å ta vare på hverandre".
Vi har hatt en positiv effekt som vi har klart å dra med oss videre
også til individuelle løp. Dette var nok også noe av grunnen til at
vi som har vært igjennom denne prosessen før, er så ivrige på å gå
denne stafetten (der mye av fokuset selvfølgelig ligger på det som
skal skje i Kollen):
Vi ønsker å "tappe" av den "positive kilden" som hele stafettprosessen
innebærer. (160302)
Skiskytter hilsen fra
Halvard Hanevold |
|
|